Bil og MC

Bompenger: Hva brukes pengene egentlig til?

Eksperten forteller hva bompenger finansierer og hvorfor det er viktig å vite forskjellen på ulike typer bompengeprosjekter.

Publisert:

Tekst:
Andreas Handeland
Foto:
Simen Øvereng (foto/video)

I 2018 betalte norske bilister godt over ti milliarder kroner i bompenger. Finansieringsformen med bompenger er omdiskutert, og det er lite som setter sinnet til Ola Nordmann i kok på samme måte.

Hvorfor er det slik? Hvor mye av det som betales inn går egentlig til bygging av vei? Og hva annet brukes pengene på?

Bil og MC

Hva slags effekt har bomringen på byen den omkranser?

Viktige forskjeller på bomtypene

Kjell Werner Johansen er assisterende direktør i Transportøkonomisk institutt (TØI). Han mener debatten rundt bompenger tidvis sporer litt av, og at det er viktig å skille mellom en enkeltstående bomstasjon, og bomringene rundt de store byområdene.

– Vi har to typer bompengeanlegg i Norge. Den ene typen er de frittstående bomstasjonene som skal finansiere en bestemt veistrekning, bro eller tunnel. Den andre typen er bompengeringene som er plassert rundt de største byene. Inntektene her går sammen med statlige bevilgninger ikke bare til utbygging av vei, men også til andre prosjekter innen kollektivtransport, gang- og sykkelveier og lignende, forteller Johansen.

Bil og MC

Slik blir fremtidens transport for Oslo-beboere

Får bygget veien med en gang

Han forteller at bompengefinansiering av bestemte veiprosjekter har sine åpenbare fordeler. Staten, fylket og kommunen tar som regel nemlig kun deler av regningen når en ny vei skal bygges.

– Det opprettes da et lokalt bomselskap som låner pengene slik at veien kan bygges fortløpende. Deretter nedbetales kostnadene med bompenger over eksempelvis 10-15 år, før bomstasjonen fjernes når gjelden er nedbetalt. Skulle man gjort dette i omvendt rekkefølge og ventet med å bygge veien til regningen var betalt, ville dette tatt veldig lang tid. På mange måter kan man sammenligne det med et boliglån, sier han.

Ifølge Johansen går ca. sju prosent av bominntektene til å dekke bomselskapets innkrevingskostnader, og 10-12 prosent er renter på lånesummen. Dermed er det rundt 80 prosent det blir veibygging av.

Skulle man ventet med å bygge veien frem til regningen var betalt, ville prosjektet tatt veldig lang tid.

Kjell Werner Johansen

— Ass. direktør, TØI

– Mer positive til bompenger enn tidligere

I motsetning til en frittstående bomstasjon, som skal finansiere en bestemt veistrekning, bro eller tunnel, har ikke bomringene rundt byene den samme koblingen mellom betaling og bruksverdi.

Fordi mesteparten av bompengene som finansierer bypakker går til andre prosjekter enn veibygging, mener mange bilister det er urettferdig at de får regningen for andre transportløsninger.

Nytteprinsippet har nemlig vært gjeldende for bomprosjekter i Norge. Det vil i korte trekk si at de som betaler bompenger skal ha direkte nytte av det pengene brukes til. Slik er det fortsatt for de frittstående bomstasjonene som skal finansiere bestemte veiprosjekter, men altså ikke for bomringene i bypakkeprosjektene.

fordeler elbil

Bil og MC

Praktisk, lønnsom og miljøbesparende – her er fordelene med elbilen

I oktober 2017 ble imidlertid veglova (veiloven) endret, slik at bomringene rundt byene også kan brukes til å regulere trafikken og kjøretøysammensetningen. Eksempelvis ved å øke prisen for dieselbiler eller i rushtiden. Til tross for dette viser holdningsundersøkelser fra TØI at flere har et mer positivt syn på bomringene enn tidligere.

– Befolkningens holdninger til bomringen er mye mer positiv enn da systemet ble innført.  Folk får et bedre kollektivtilbud og finere gang- og sykkelveier. Det gjør også at trykket på veiene blir mindre for de som må bruke bilen, avslutter Kjell Werner Johansen fra TØI.

Se alle artikler

Du er kanskje interessert i disse sakene ?