Hvitvaskingsloven

Hva er hvitvaskingsloven? 

Hvitvaskingsloven er en viktig lov som skal bidra til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, spesielt hvitvasking og terrorfinansiering. Dette er alvorlige handlinger som undergraver både tilliten til finanssystemet og samfunnets trygghet. For å motvirke dette krever loven at blant annet banker – som Santander – følger strenge regler i møte med deg som kunde, for å sikre at penger ikke stammer fra eller brukes til ulovlige formål.

Loven handler altså ikke bare om kriminelle, men om hvordan vi alle må bidra til et tryggere finanssystem. Når du søker om lån, åpner en konto eller gjennomfører store transaksjoner, må vi stille deg noen spørsmål og innhente dokumentasjon. Dette er ikke fordi vi mistenker deg for noe, men fordi vi er lovpålagt å vite hvem våre kunder er, hva pengene skal brukes til og hvor de kommer fra.

Hva sier hvitvaskingsloven?

Loven pålegger blant annet banker å:

• Identifisere kundene og innhente gyldig legitimasjon
• Forstå formålet med kundeforholdet
• Finne ut hvem som er reell rettighetshaver
• Vurdere om kunden er en politisk eksponert person (PEP)
• Utføre løpende oppfølging av kundeforholdet og transaksjoner

Dette skjer for å sikre at bankene kjenner sine kunder godt nok til å avdekke uvanlig eller mistenkelig aktivitet.

Hva regnes som hvitvasking?

Hvitvasking er når noen forsøker å skjule opprinnelsen til penger som stammer fra kriminalitet, for eksempel ved å føre dem gjennom ulike kontoer eller bruke dem i tilsynelatende lovlige transaksjoner. Hvitvasking kan også innebære at man bistår andre med dette, eller handler på vegne av noen uten å vite opprinnelsen til midlene.

Når har banken undersøkelsesplikt?

Dersom banken oppdager:

• Store kontantinnskudd (for eksempel over 100 000 kroner)
• Transaksjoner som mangler et tydelig formål
• Kunder som ikke vil oppgi informasjon eller gir motstridende opplysninger

…så må vi undersøke nærmere, og i noen tilfeller rapportere til Økokrim.

Hvem er underlagt hvitvaskingsloven?

Hvitvaskingsloven gjelder for alle rapporteringspliktige, som banker, forsikringsselskaper og eiendomsmeglere. Det betyr at både fysiske og juridiske personer må gi informasjon ved opprettelse av kundeforhold eller ved mistenkelige transaksjoner.