Medlåntaker eller kausjonist - hva er forskjellen?

Som ung førstegangskjøper er det stor  sannsynlighet for at du ikke har nok egenkapital til å stå fullt ansvarlig for et boliglån. Om du fortsatt studerer, har du heller ikke lønnsinntekten som banken krever for å gi deg lån. Løsningen for mange er å ringe hjem til mor og far for hjelp.

Om foreldrene dine har økonomi til det, er det flere måter de kan bidra til å finansiere boligdrømmen din, for eksempel ved å gi forskudd på arv eller annen hjelp til å oppfylle egenkapitalkravet. Det vanligste er allikevel at de stiller som medlåntaker eller kausjonist.

Medlåntaker: Dere tar opp lånet sammen

Medlåntaker er egentlig et litt misvisende begrep. Om foreldrene dine stiller som medlåntakere har de nemlig akkurat like mye ansvar for lånet som du – hovedlåntakeren – har. Dette kalles solidarisk ansvar, og sikrer banken at minst to personer er bundet til hele gjeldsbeløpet.

Kausjonist: Foreldrene dine stiller som sikkerhet

Mens medlåntakeren er solidarisk ansvarlig, er en kausjonist bare subsidiært ansvarlig for lånet ditt. Det vil si at mor og far kun må trå til dersom du ikke klarer å betjene gjelden din. De stiller altså som sikkerhet for lånet.

Det finnes dessverre ikke noe fasitsvar på hva som er best: Medlåntaker eller kausjonist. Det må baseres på din – og dine foreldres – situasjon, men her er noen momenter du kan ta med i vurderingen:

• Velger du kausjonist,er det de tinglyste eierne av boligen som eier den, og står igjen med gevinsten når den selges. Når boligen er verdt mer enn lånebeløpet, kan også behovet for kausjonist falle bort.
• Løpende utgifter. Med en medlåntaker er dere flere som deler på å betale de månedlige avdragene.
• Banken tilbyr gjerne bedre rentevilkår når lånet betjenes av to eller flere faste inntekter.
• En medlåntaker har lik rett til skattefradrag for gjeldsrenter som du har. Dette kan være en fordel for foreldrene dine om du selv ikke har høy nok inntekt til å få effekt av fradraget.