Santander

Bedre økonomi

Slik hacker du hjernen til gode økonomiske vaner

Publisert:

Lurer du på hva som skjer i hjernen din når du tar et valg? Hva som styrer deg til å velge smart – eller mindre smart? Les ekspertenes råd til hvordan du kan unngå å handle på impuls.

Tekst:
Sissel Fornes
Foto:
iStock

Gode økonomiske vaner er noe de fleste av oss prøver å innarbeide og opprettholde. Det å handle på impuls er ikke en av dem, men det er ikke alltid like enkelt. Se bare for deg situasjonen: Du scroller nedover Facebook-feeden din og blikket stopper på supertilbudet på nye alpinski – eller sykler, gardiner, vesker, slankekurs eller flybilletter.

Før du vet ordet av det har du klikket deg inn på siden og slått til på impuls, til tross for at kontoen protesterer – og huset, garasjen og boden renner over av utstyr. Du har rett og slett kjøpt noe du har lyst på, men som du strengt tatt ikke trenger. Og som du innerst inne vet at du kanskje ikke har råd til. Hvorfor det?

Bedre økonomi

Slik bruker du et kredittkort fornuftig

Noen handler mer på impuls enn andre

– Handlingene våre er alltid styrt av konsekvenser, og aller mest styrt blir vi av de som gir oss umiddelbar belønning. Fra naturens side er vi derfor tilbøyelige til å heller å ville bruke penger på nytt sportsutstyr, en ferie eller noe annet som raskt gir oss tilfredsstillelse, enn å spare til for eksempel pensjon, sier Bergljot Rosvoll, som har en master i atferdsvitenskap.

At noen er mer tilbøyelige til å handle på impuls enn andre, handler om hvilke økonomiske vaner vi har etablert. Der noen ser salgsbannere uten en gang å vurdere å handle, vil andre rask smette inn i butikken eller klikke seg til et kjøp – og oppleve det som en belønning.

– At vi reagerer forskjellig handler også om at vi mennesker faktisk er forskjellige. Det som er belønning for noen, betyr ingenting for andre – og da blir de jo heller ikke fristet, sier Rosvoll.

Om spareform - Jeanette Skogrand, Santander

Bedre økonomi

Hva slags spareform bør du velge?

Men disse som nærmest utelukkende har kloke økonomiske vaner, hvordan har de lært det?

– Det handler om å ha lært å tenke strategisk, mestre det å legge en plan – og så følge den. Har du bestemt deg for å være gjeldfri når du er 50, og har en plan for hvordan det skal skje, så vil det påvirke mange valg underveis. Man kan si at hovedmålet ditt overstyrer det umiddelbare, forklarer Rosvoll.

Tenker du kortsiktig eller langsiktig?

I bunn og grunn handler det om i hvilken grad vi klarer å vente på belønning, altså noe positivt som vil skje lenger frem i løypa.

– Hvilken evne vi har til selvdisiplin ligger dypt nedfelt i mennesket og er ikke nødvendigvis noe som kan læres, sier økonomiprofessor Kjetil Bjorvatn, som underviser i atferdsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han viser blant annet til den legendariske «marshmallow-testen», som ble gjennomført i USA på begynnelsen av 60-tallet.

Testen gikk kort fortalt ut på å teste hvor gode en gruppe barnehagebarn var til å styre impulsene sine. Barna ble satt for seg selv med en marshmallow foran seg. Ville de spise den, eller vente – og bli belønnet med enda en? Tiden barna klarte å vente, viser graden av selvkontroll, eller mer presist hvor stor evne den enkelte hadde til å utsette noe godt for å få en enda større belønning senere.

Det er vanskelig å lære voksne å ta gode økonomiske valg. Men man kan lære å bli bevisst på at man er dårlig til det – som kan komme godt med når fristelser blir for store. Foto: iStock

Utholdenhet og suksess henger sammen

Flere år senere viste oppfølgingsstudier at de individuelle forskjellene i evnen til å vente, er sterkt koblet til suksess senere i livet. Bedre utholdenhet ser ut til å hengesammen med bedre skoleresultater, oppførsel og sosiale ferdigheter, og dessuten lavere risiko for rusmisbruk.

– Hvor gode vi er til å styre impulsene våre som barn, kan prege mye av atferden vi har som voksne også. Når det gjelder økonomi, er det vanskelig å trene på å ta gode valg. Men man kan bli mer bevisst på at man er dårlig til det – og gjøre noen grep som kan kompensere, sier Bjorvatn.

Han forteller at det finnes en god del forskning som konkluderer med at det faktisk fungerer å lage konkrete planer. Bjorvatn viser blant annet til en studie blant amerikanske studenter der de studentene som la en plan, som egentlig bare var en avtale de inngikk med seg selv, reelt gjorde det bedre enn resten.

–  Tenk gjennom hvordan du ønsker å leve livet ditt og få ned på papiret hvordan du vil nå målene dine. Har du først satt ord på dette, er du bedre forberedt og i stand til å velge rett når du møter motstand eller fristelser, sier professoren.

Bil og MC

Slik kjører du økonomisk og miljøvennlig

Dette påvirker våre økonomiske vaner

Professor Bjorvatn påpeker at konteksten har mye å si for hvilke valg du tar, altså omstendighetene rundt valget. Dette er situasjoner du særlig bør være oppmerksom på:

  • Forhåndsutfylte valg: At en rute allerede er krysset av for deg, har sterk effekt. Til tross for at det er enkelt å fjerne krysset, eller velge et annet alternativ, er de fleste av oss tilbøyelige til å gå videre med det forhåndsutfylte valget.
  • Rekkefølgen på alternativene: Når vi blir presentert for flere alternativer, oppfattes gjerne det første alternativet som det beste – og blir det vi velger.
  • Konformitet: Vi er tilbøyelige til å ville være mest mulig lik andre. Dersom vi en valgsituasjon får en hint om hva «folk flest» pleier å velge, vil vi være tilbøyelig til å velge det samme.
  • Mye ny informasjon: Mange valgalternativer og mye informasjon kan gi dårlige valg, rett og slett fordi vi har begrenset evne til å prosessere all informasjon. Vi bør være ekstra oppmerksomme når vi blir presentert for produkter med mange varianter og med mye liten tekst.
  • Sannsynlighetsberegning: Det er veldig vanskelig å beregne sannsynlighet og mange legger alt for stor vekt på hendelser som har veldig liten sannsynlighet for å inntreffe, som å vinne i pengespill. De samme personene kan samtidig være tilbøyelige til å legge liten vekt på forhold som mest sannsynlig vil inntreffe.

 

Tenk etter hvordan du vil leve livet ditt, og få ned på papiret hvordan du skal nå målene dine.

Kjetil Bjorvatn

— Professor i økonomi

Bind deg til masta!

Økonomiprofessoren har ett råd å gi til de som har en tendens til å ta uheldige økonomiske valg.

– Bind deg til masta. Snakk med banken om månedlig trekk til sparing og faste kostnader. Da automatiserer du gode valg og slipper å vurdere om du skal spare eller ikke denne måneden. Du hindrer rett og slett ditt fremtidige jeg i å gjøre dårlige valg, sier han.

Det er en strategi Bergljot Rosvoll støtter fullt opp om. Hun viser til Dan Ariely, som er professor både i psykologi og økonomi. Han har nemlig følgende tips til folk som har litt for lett for å handle impulsivt med kredittkort:

– Det tiltaket han foreslår, er å putte kredittkortet i vann og fryse det ned. Du skal ikke nekte deg selv å kjøpe noe, men bli tvunget til å bruke litt mer tid på prosessen. Tanken er at innen du har fått tint kortet, så vil du ha fått kontroll på shoppingimpulsen, forklarer Rosvoll.

Rosvoll påpeker at vi også bør tenke over biologien. Hvordan vi har det fysisk og psykisk, kan også slå ut – kanskje mer enn vi tror. De fleste har kanskje opplevd konsekvensene av å handle mat på tom mage?  Også søvnmangel, stress, sorg, mistrivsel og andre vanskelige følelser kan påvirke våre økonomiske vaner.

– Er vi i ubalanse, kan vi raskt komme til at vi fortjener det det vi har lyst til å kjøpe. På den måten validerer vi atferden vår, rettferdiggjør valget vårt, og utsetter problemet, avslutter Rosvoll.

Priseksempel Gebyrfri Visa: Eff.rente 23,4 %. Kr 15 000 o/12 mnd. Kostnad kr 1780. Totalt kr 16 780.

Bedre økonomi

Kontaktløs betaling – like trygt som det er komfortabelt?

Se alle artikler

Du er kanskje interessert i disse sakene ?