Bedre økonomi

Hvor mye skal barna få i lommepenger?

Publisert:

Og hva skal pengene brukes til? Vi spør en mamma som jobber i bank og en psykolog om en svært vanlig hverdagsøkonomisk nøtt: Lommepenger. Er de enige?

Tekst:
Joakim Nyquist
Foto:
iStock

Det kan være en aldri så liten nøtt dette med lommepenger. Hvor mye skal barna få, når skal du først gi dem penger og bør de jobbe for dem? Spør du ti foreldre vil du kanskje få fire eller fem forskjellige svar.

Kari Amdal Steingrimsen jobber som key account manager i Santander. Men hun er også mamma til to gutter på 10 og 12 år. Steingrimsen har kjørt samme opplegg for begge sine barn:

– Vi startet i åtteårsalderen med guttene våre. Til å begynne med fikk de 50 kroner i ukelønn, og nå har det økt til 100 kroner. Jeg tenker det er naturlig at det øker litt med alderen, frem til de får en deltidsjobb.

Vi ville starte tidlig slik at de fikk forståelse for at ting faktisk koster.

Kari Amdal Steingrimsen

— Key account manager, Santander Consumer Bank

Steingrimsen ville begynne med lommepenger så tidlig som mulig, men ikke før hun så at barna hadde behov for egne penger. Etter hvert som fotball- og Pokémon-kort ble interessant, mente hun det var greit å starte med lommepenger.

– Vi ville starte tidlig slik at de fikk forståelse for at ting koster. Når de selv må bruke egne penger lærer de at de ikke kan få ting hele tiden – det er ingen utømmelig kasse.

Penger må tjenes – og fortjenes

Willy-Tore Mørch er psykolog og professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø. Ifølge psykologen er tommelfingerregelen at barna kan begynne å få lommepenger når de forstår pengenes verdi – vanligvis i seks-sjuårsalderen.

– De minste barna kan gjerne få et lite beløp. Med 10 eller 15 kroner kan de begynne å lære at ting kjøpes for penger. I denne aldersgruppen er det jo foreldrene som kjøper det meste av det barna trenger. Når lommepengene skal finansiere større deler av barnets personlige forbruk, samtidig som barnet må utføre oppgaver i hjemmet, bør beløpet øke.

Barn kan lære mye av å forhandle litt, og foreldrene kan kanskje lære litt om barna samtidig.

Willy-Tore Mørch

— Psykolog og professor, Universitetet i Tromsø

Ifølge Mørch er det naturlig for barn i tiårsalderen at lommepengene er tilknyttet oppgaver i hjemmet. De skal forstå at penger er noe man må tjene – eller fortjene.

Barna bør få muligheten til å bli enige med foreldrene om hvilke forpliktelser de har i hjemmet, forklarer psykolog Mørch. De kan nemlig lære mye av å forhandle litt, og foreldrene kan kanskje lære litt om barna samtidig.

– De bør derimot ikke få lommepenger for å være snille eller slutte med avvikende atferd, mener Tore-Willy Mørch.

– Dette vil raskt bli bestikkelser og barna tar kontrollen over pengene ved å bruke atferden sin. Oppførsel bør foreldrene påvirke gjennom personlig påvirkning og som rollemodeller.

– Hvor strenge føringer bør foreldrene legge for hvordan barna bruker lommepengene sine?

Nettopp derfor har ikke guttene til Kari Amdal Steingrimsen noen konkrete forpliktelser knyttet til lommepengene.

– Hvis vi knytter lommepengene helt fast til jobbing i hjemmet, kan det jo skje at de plutselig vil ha penger for alt, mener Steingrimsen. Samtidig er det naturlig at guttene hjelper til med hverdagslige plikter hjemme.

Kontanter eller bankkort?

Men hvor strenge føringer bør foreldrene legge for hvordan barna bruker lommepengene sine?

– Jeg tar gjerne en prat med dem innimellom og minner dem på hva pengene skal rekke til, men stort sett klarer de å regulere selv, forteller Kari Amdal Steingrimsen.

Hennes 12-åring er nå i en alder da det kan bli aktuelt med et bankkort. Det har vært oppe til diskusjon, selv om hun tror barna har hatt godt av å bli vant med fysiske summer.

kontantløs-forsidebilde

Bedre økonomi

Hvordan lære barna om økonomi når kontantene er borte?

– Det fine med bankkort er jo at vi kan se på kontoutskriftene sammen. Nå begynner han jo snart på ungdomsskolen, og da går de kanskje og kjøper seg noe i friminuttene. Når han får se kontoutskriften, får han kanskje et mer oversiktlig blikk på pengene sine, tror tobarnsmoren.

Det mener psykolog Willy-Tore Mørch er fornuftig. Han mener også at det kan være smart å samkjøre seg med de andre foreldrene i skoleklassen og avklare fornuftige lommepengebeløp.

– Slik kan de unngå at det bli for store forskjeller mellom elevene. Vi har mer enn 90 000 fattige barn i Norge, og vi finner dem på de fleste skoler. Derfor mener jeg det er fornuftig at foreldrene for eksempel bestemmer at bursdagsgaver, skoleturer og andre utgifter til fellesaktiviteter betales av foreldrene og ikke av lommepengene, sier Mørch.

Bedre økonomi

Sparing til barn – det skal ikke så mye til

Barn lærer av gode avtaler

Kari Amdal Steingrimsen ler når hun forteller hvordan det å jobbe i bank enkelte ganger har påvirket barneoppdragelsen.

– Jeg har faktisk innvilget et lån til eldstesønnen min! Det var en sommer han ville ha en sparkesykkel. Han hadde ikke råd bare med lommepengene, men det var jo til sommeren han trengte den. Da ga jeg han et lån slik at han kunne kjøpe sparkesykkelen han ønsket seg.

Vanligvis møtes ikke jobb og foreldrerollen så tydelig, men i tilfellet med sparkesykkelen ble tok Kari Amdal Steingrimsen i bruk verktøy av arbeidsplassen.

– Vi satt opp en nedbetalingsplan hvor en viss prosent av lommepenger og bursdagspenger gikk til nedbetalingen av sparkesykkelen. Det var absolutt et engangstilfelle, men jeg tror han lærte noe av det, forteller hun.

– Han skjønte fort at det ikke var bare bare å nedbetale lånet!

Du er kanskje interessert i disse sakene ?