Bedre økonomi

Hvem har det best – han som er føre var, eller hun som er etter snar?

Publisert:

Det skal visst være smart å planlegge. Alt fra ukemenyer, hverdagsøkonomi, ferier og pensjon… men er det faktisk slik at livet blir bedre når vi er tidlig ute?

Tekst:
Joakim Nyquist
Foto:
iStock/Sandra Askholm Jakobsen

Har du allerede tenkt at i stedet for å lese denne artikkelen burde du ha gjort noe viktigere? Bare les. Det kommer til å gå bra. Å utsette ting er veldig vanlig. Om det er bra eller ikke får du snart vite. Du skal også lære et nytt ord.

Du kjenner kanskje noen som alltid har ting på stell: Sommerferien bestilles i romjula, invitasjonene til bursdagsfesten sendes ut et par måneder i forveien, og middagene for hele uka handles inn på mandag.

Vasker du badet for å utsette betaling av regninger?

Fredrik Svartdal Færevaag

— Høyskolelektor i psykologi

For enkelte virker det slitsomt å hele tiden være to hakk foran kalenderen. Men det er jo også ganske krevende å ligge bakpå… Hva tærer egentlig mest på psyken?

Vi spør en høyskolelektor i psykologi til råds.

Derfor kan det være bra å utsette noe

– Egentlig er ikke det å utsette ting skadelig eller negativt for oss. Det kan til og med være smart. En utsettelse kan faktisk gi deg en pust i bakken og et nyttig avbrekk fra stress i hverdagen. Men utsetter du for mye, gir du deg selv store utfordringer, forklarer Fredrik Svartdal Færevaag som er høyskolelektor i psykologi ved Bjørknes Høyskole.

Svartdal Færevaag vet hva han snakker om, fordi et av hans forskningsfelt er nettopp prokrastinering.

Fredrik-svartdal-faerevaag

Fredrik Svartdal Færevaag er høyskolelektor i psykologi. Han lærer oss litt om prokrastinering. Alle utsetter vi ting, men prokrastinering kjennetegnes ved at utsettelsene gir negative konsekvenser. (Foto: Sandra Askholm Jakobsen)

Tenk deg at du at du setter deg ned for å betale regninger og fylle ut selvangivelsen. Men så ender du opp med å vaske stua og badet istedenfor. Du får det rent og pent, og vasking er jo i utgangspunktet ikke ufornuftig, men du risikerer å møte på tidsklemma, helt unødvendig – fordi du utsatte det du egentlig skulle gjøre.

– For noen er denne tendensen så stor at oppgaver og tidsfrister assosieres med mye stress, nettopp fordi de utsettes til siste liten, forklarer Svartdal Færevaag.

mann-ser-paa-reginger

Bedre økonomi

Tid er penger – betal regningene i tide

Prokrastinering betyr kronisk utsettelsesatferd. Alle utsetter vi ting som skal gjøres, men prokrastinering kjennetegnes ved at utsettelsene fører til negative konsekvenser. Prokrastinering forklares ofte som irrasjonell: Vi utsetter gjerne viktige ting – som det å lese til eksamen, til fordel for uviktige ting – som det å se på TV.

– Når vi prokrastinerer er vi ofte ikke klar over det selv, og det oppstår stress. Over tid har prokrastinering negative konsekvenser for både velvære og helse, slår Svartdal Færevaag fast.

Fristes av umiddelbar glede

En av årsakene til at vi utsetter ting vi misliker, syns er kjedelige eller gruer oss til, er at det finnes ting å gjøre som frister mer.

– Pensjonssparing er et godt eksempel. Vi kan sette av penger til fremtiden, eller vi kan bruke dem i dag. Pengene vi kan bruke her og nå gir oss umiddelbar glede fordi vi kan kjøpe noe eller gjøre noe. Når vi sparer penger, er ikke assosiasjonen mellom pengene og det positive utfallet like klar, fordi vi ikke opplever dette før om lang tid, forklarer Fredrik Svartdal Færevaag.

Vipps, der ble pensjonssparingen utsatt. Det er lett å tenke «Jeg setter av litt ved neste lønning». Men når neste lønning kommer, omprioriterer du igjen.

Avstand i tid er altså en viktig grunn til at vi utsetter. En annen grunn av manglende press.

Tidsfrister fungerer

– Lang tidsfrist gjør det lettere å utsette. Finnes ingen tidsfrist, blir det ekstra lett å skyve på det, forklarer lektoren.

Å reise på ferie er en artig aktivitet, men å bestille og planlegge ferien kan være langtekkelig. Selv om du vet at flybillettene er billigere og flere hotellrom tilgjengelige når du planlegger og bestiller tidlig, nedprioriteres det fornuftige lett hvis det ikke er knyttet til et visst tidspress. Det er nettopp derfor prokrastineringen gjerne er irrasjonell.

Forskning viser klart at stress ikke er bra for helsa i det lange løp.

Fredrik Svartdal Færevaag

— Høyskolelektor i psykologi

– Vi ender fort opp i tidsklemma om vi utsetter for mye. De som prokrastinerer mye kjenner seg kanskje igjen i lange netter med jobbing eller stressfulle perioder i forkant av eksamener og andre tidsfrister. Forskning viser klart at stress ikke er bra for helsa i det lange løp, sier Færevaag.

Oppsummert er det liten tvil om at livet blir litt bedre av å være føre var.«Etter-snar-strategien»- fører i alle fall til mye stress.

henrik_eriksen

Bedre økonomi

Slik får du noen hundrelapper til å bli en liten formue

3 tips til deg som utsetter for mye

Men hvordan skal vi komme oss frempå? Høyskolelektor Fredrik Svartdal Færevaag har tre tips til deg som har en tendens til å utsette:

1. Ta det steg-for-steg

Konkretiser det du skal gjøre ved å bryte oppgaven ned i mindre, mer håndterlige deler. Da kommer du i gang og ser at det faktisk lar seg gjøre. Sett deg «del-mål» og ta oppgaven steg-for-steg.

2. Sett av et tidspunkt

Setter du deg en bestemt dato eller et spesifikt klokkeslett for når noe skal gjøres, øker det sannsynligheten for at du faktisk gjør det i tide. I stedet for å tenke: «jeg må betale regningene denne uken», kan du for eksempel bestemme deg for å sette deg i sofaen etter middagen på tirsdag og betale regningene.

3. Vurder om du utsetter unødvendig

Forsøk å gjenkjenne prokrastineringen når den oppstår. Om du merker at du utsetter noe, stopp opp og tenk over om du utsetter aktiviteten unødvendig. Det ligger mye mestringsfølelse i å kjenne at du får gjort ting med engang.

Du er kanskje interessert i disse sakene ?