Santander

Bil og MC

– Det ville ikke vært mulig å bo her uten bil

Det er mye snakk om å flytte mer av trafikken over på kollektivt, men det er langt fra alle som faktisk har muligheten til det.

Publisert:

Tekst:
Pål André Skogen

– Det er ikke langt fra huset til bussholdeplassen, men det går to busser i døgnet forbi her: Én går til togstasjonen og én går tilbake. Men bare klokka 07 og 16 – og bare hvis du ringer og bestiller den senest 16.00 dagen før.

Fredrik Kjølner er én av flere tusen nordmenn som bor et sted hvor det å reise kollektivt ikke er et reelt alternativ i hverdagen. Og det er heller ikke så langt ute på landet som man kanskje skulle tro.

Sammen med samboeren og barna Ingvild (6) og Vegard (8) bor han noen kilometer utenfor Vestby i Akershus. Et klassisk, lite boligfelt med en klynge hus mellom jorder, skog og andre lignende klynger med hus. På hovedveien går den nevnte bussen, men den er aldri noe reelt alternativ for familien som flyttet hit fra Haugerud i Oslo for omtrent et år siden.

Bil og MC

Stadig færre tar førerkort i de store byene

– I byen var det naturligvis mye enklere. Da kunne jeg gå ned til T-banen, og i verste fall var det ti minutter til den neste kom. I tillegg var det en haug med busser som gikk i alle retninger i nærheten, sier han.

Familien var forberedt på at de måtte bruke bilen vesentlig mer når de flyttet, men logistikken ble enda litt vanskeligere enn Fredrik hadde sett for seg i forkant.

– Vi var forberedt på at vi ville være avhengig av bilen her ute, men det overrasket meg litt hvor avhengige vi er av å ha to biler.

Fredrik Kjølner

— Bilist og tobarnsfar

– Den største forskjellen er nok hvor mye vi må planlegge – enten det er turer i butikken, ungenes fritidsaktiviteter eller jobbpendlingen må det planlegges godt. Vi var forberedt på at vi ville være avhengig av bilen her ute, men det overrasket meg litt hvor avhengige vi er av å ha to biler. Det er ikke mulig å få logistikken til å gå opp uten, sier han.

Får logistikken til å gå opp

Som de fleste andre barnefamilier består hverdagslogistikken av jobb, handling og fritidsaktiviteter som alle krever sine egne logistikkoperasjoner.

– Begge barna våre danser, og treningene er på samme dag. Det betyr at jeg må kjøre den ene først – før samboeren min kommer og «bytter» barn med den andre bilen. Det er bare ett eksempel på at hverdagen ikke hadde fungert uten to biler, sier han.

Jobbmessig er det litt enklere for Fredrik, men for samboeren betyr jobb- og bosituasjonen at hun ikke har noe annet valg enn å kjøre bil til jobb.

Bil og MC

– Hva slags bil skal vi velge, og trenger vi egentlig to?

– Jeg jobber på Skøyen, men er heldig og kan som regel ha hjemmekontor. Samboeren som jobber turnus på sykehus, er derimot nødt til å kjøre hele veien – særlig når det er snakk om kvelder og helger. Da er det rett og slett umulig å få til med noe annet enn bil, forteller han.

Oppfordring – ikke forventning

De siste årene har vi stadig oftere hørt oppfordringer om å bruke mer kollektivt fra både politikere og andre. Kjølner ser absolutt poenget, men er opptatt av å formidle at det ikke passer for alle.

– Jeg synes det er en god oppfordring, men det er viktig at det er nettopp en oppfordring. Det kan ikke bli en forventning, sier han.

Med buss to ganger om dagen, smale småveier og noen kilometer til butikken er det nemlig ingen andre reelle alternativer for familien på fire.

Bil og MC

– Førerkortet gir meg friheten til å kunne kjøre bil

– Vi kunne ikke gått eller syklet til butikken heller. Det er litt for langt, og med de veiene som er her er det livsfarlig, sier han.

Familiens situasjon er langt fra spesiell, og hverdagen er ganske annerledes enn for de som bor i de største byene.

– Jeg tror ikke man skal reise spesielt langt utenfor Oslo, eller langt bort fra togstasjonene, før den situasjonen vi er i er aktuell for veldig mange mennesker, avslutter han.

Se alle artikler

Du er kanskje interessert i disse sakene ?