Santander

Miljø og teknologi

– Jeg har mer tro på gulrot enn pisk

Andreas Slettvoll i miljøorganisasjonen Chooose sier det er bedre at man gjør litt enn ingenting når det kommer til klima – og tror veien dit handler om gode insentiver.

Publisert: Oppdatert:

Tekst:
Pål André Skogen

I 1970 var verdens totalutslipp av klimagasser omkring 27,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. I 2012 hadde dette økt til rundt 53,5 milliarder tonn. Dette viser tall fra Emission database for global atmospheric research. Tallet inneholder alt av klimagasser som blir sluppet ut – regnet om til CO2.

Klimaendringene er globale, og det kan være komplisert å forholde seg til den faktiske effekten av dem fra dag til dag. Vi tok med oss leder for klimaorganisasjonen Chooose, Andreas Slettvoll, til Frognerseteren i Oslo for å illustrere hvordan det faktisk vil kunne påvirke oss her i Norge – og hva man kan gjøre for å bremse utviklingen.

– Da min bestefar vokste opp, var det veldig mye mer skiføre i marka enn det er nå. Den kurven har bare gått én vei de siste 100 årene.

Andreas Slettvoll

— Leder for klimaorganisasjonen CHOOOSE

– Da min bestefar vokste opp, var det veldig mye mer skiføre i marka enn det er nå. Den kurven har bare gått én vei de siste 100 årene, sier han.

Nå er ikke skiføret i Norges hovedstad verken livsviktig eller noe vi strengt tatt ikke kunne klart oss uten – men det er likevel en indikator på at noe har skjedd de siste tiårene. I perioden fra 1986 til 2015 har det vært 36 dager mindre skiføre ved Bjørnholt i Nordmarka enn det var i 30-årsperioden tidligere.

Høyeste CO2-nivå på tre millioner år

Ser man på de globale trendene, ser bildet enda verre ut. Mange steder vil konsekvensene dessuten være vesentlig større enn manglende muligheter for å gå på ski nær byen.

Nylig målte et observatorium på Hawaii konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren til 415 deler per million. Det er en konsentrasjon som er så høy at det ikke er sett på tre millioner år – i en periode der havnivået var flere meter høyere enn i dag, og det vokste trær i Antarktis.

Miljø og teknologi

Derfor samarbeider Santander og CHOOOSE om å gjøre verden til et bedre sted

Det er med andre ord viktig at det skjer noe, og at alle bidrar for å få det til – men hvordan skal man egentlig gjøre det?

– Alle har forskjellige liv, og alle har forskjellige forutsetninger. Derfor tror jeg at man skal finne noe som passer for seg selv, og samtidig prøve å gjøre det litt morsomt, sier Slettvold.

Han sammenligner utslippskutt med trening og nyttårsforsetter:

– Hvis du begynner med å skulle gjøre alt sammen den 1. januar, går du fort lei. Men om du starter i det små, ser man fort at det baller på seg – og at det egentlig er litt gøy likevel, råder han.

Heller gulrot enn pisk

Gjennom store, globale avtaler har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene av klimagasser. Paris-avtalen er den mest kjente, og her forplikter hele verden – med unntak av USA, som har trukket seg fra avtalen – seg til å kutte utslipp slik at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke stiger med mer enn to grader, og gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.

– Når Norge som nasjon skal gjøre sine kutt, handler det jo mye om det politiske, og om hva som blir bestemt på Stortinget, sier Slettvoll.

– For meg er ikke klimaendringer et politisk problem. Det er et ekte problem.

Andreas Slettvoll

— Leder for klimaorganisasjonen CHOOOSE

Han er klar på at de politiske beslutningene er en viktig del av det, men dette er mye viktigere enn at vi kan la politikerne ta hånd om alt.

– For meg er ikke klimaendringer et politisk problem. Det er et ekte problem, men politikerne har en rolle å spille i dette.

Elbilpolitikken er et godt eksempel

Ved å legge til rette for at enkeltpersoner og bedrifter kan ta gode og miljøvennlige valg, tror Slettvoll vi vil få en raskere og bedre overgang for mange.

– Den norske elbilpolitikken er et kjempegodt eksempel på hva som skjer når myndighetene spiller på lag med vanlige folk. De som bestemmer har rett og slett gitt oss en kjempestor gulrot i stedet for en pisk, og det ser vi resultatene av, sier han.

Globalt står transport for 14 prosent av alle klimagassutslipp, og en overgang til elbiler vil derfor være positivt både for det globale klimaet og lokale bymiljøer.

Bil og MC

Hva slags effekt har bomringen på byen den omkranser?

– Enhver fornyelse av bilparken der man erstatter en «gammeldags» bil med en elbil, er positivt. Og desto flere land som oppnår de samme resultatene som vi har gjort i Norge, jo bedre er det, sier han.

Noe av det viktigste Slettvoll og Chooose vil at man skal ta med seg videre, er at litt uansett er bedre enn ingenting:

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, avslutter han!

Se alle artikler

Du er kanskje interessert i disse sakene ?